Men Wikileaks gir bare en liten flik av sannheten, dødsstallene og torturtilfellene er fortsatt basert på de militæres egne rapporter og dermed kraftig underestimerte. Allerede i 2006 anslo det anerkjente legetidsskriftet The Lancet at rundt 650 000 irakere var drept som følge av krigen. Og når det irakiske regimet selv anslår at det er tre kvart million krigsenker i landet, er det innlysende at vi har å gjøre med drapstall som vanskelig kan klassifiseres som annet enn folkemord.

USA stiller snart til høring i FNs menneskerettighetsråd, der Norge sitter som medlem. Utenriksminister Jonas Gahr Støre lover å forfølge tortursaken her. Det er gledelig når Støre nå sier at han ønsker de ansvarlige etterforsket og straffet på bakgrunn av Genèvekonvensjonen, og at han poengterer at ingen kan stille seg over loven. Støre sikter blant annet til den politiske og militære ledelsen i USA: "- Jeg vil ikke detaljkommentere det amerikanske ansvarssystemet, men jeg sier at ingen kan være utenfor eller over loven. Da kan det ikke settes en grense i det amerikanske hierarkiet hvor man sier at «over dette, der skal man ikke gå etter slike saker». Det ville vært et brudd på prinsippene for skyld og ansvar", sier han til Aftenposten den 1. november.

Støre skal ha ros for å uttrykke seg tydeligere enn det som har vært normen for norske politikere. Det er også uvanlig at en norsk statsråd retter en anklagende pekefinger mot USA.

Norge deltok ikke offisielt i hærtoktet mot Irak, med unntak av et kompani helt i krigens første fase. Like fullt deltok Norge til dels svært aktivt i kulissene. Forhåndslagret militærmateriell ble utlevert til britenes angrepsstyrker. Gjennom NATO ga Norge andre ”bidrag”. Vi vet at det kunne ha vært enda verre dersom daværende utenriksminister Jan Petersen og krigsminister Kristin Krohn Devold hadde fått viljen sin, og ikke var blitt bremset av den største folkelige massemønstringen i Norge siden frigjøringsdagene i 1945.

Men heller ikke Bondevikregjeringas etterfølgere går fri for ansvar.
Massiv våpeneksport og opplæring av torturister på Jåttå ved Stavanger har blitt sanksjonert av en samlet utenrikskomite, SV inkludert. Regjeringa Stoltenberg og Arbeiderpartiet har pleiet sine forbindelser med tiltalt krigsforbryter og Labour-leder Tony Blair. Mens britene herjet som verst i Irak i 2005 fant statsminister Stoltenberg det på sin plass å besøke sin kollega Blair og snakke om hvordan de sammen skulle forebygge kriminalitet.(!)

Bruken av forbudte kjemiske våpen mot byen Falluja i 2004 og 2005 har aldri avstedkommet reaksjoner fra noen norsk regjering. Kanskje fordi norsk krigsmateriell, som den bestialsk effektive SMAW-NE-raketten fra Nammo Talley, var blant våpnene som ble brukt til å brenne hundretalls av byens "opprørere" og vanlige innbyggere levende? 

Norske myndigheter har underhånden gitt ulike former for militær og annen støtte til allierte makter i en ulovlig krig som Norge offisielt ikke har deltatt i. I hvilken grad norske statsråder, offiserer og andre bør stilles til ansvar for medvirkning til krigsforbrytelser, bør avgjøres av en rettsinstans, enten nasjonalt eller internasjonalt.

Det er utmerket at Støre sju år på etterskudd retter søkelyset mot krigshøvdingene og deres brudd på folkeretten og forbrytelser mot menneskeheten. Men tør han også feie for egen dør og sette samtlige norske regjeringer fra 2003 og fram til i dag på tiltalebenken? Kan vi i det minste forvente en sannhetskommisjon?

Jan R. Steinholt, Komiteen for et fritt Irak.

Aftenposten fant ikke plass til å trykke dette innlegget.