Et annet eksempel på Obamas’ fortsettelse av krigspolitikken, er hans besøk til Bagdad i april. Der hyllet han de amerikanske soldatene for deres «extraordinary achievement» i Irak.

Men hvilken «prestasjon» var det Obama refererte til? At krigen mot Irak siden 1990 har kostet 1,5 millioner irakere livet, og tvunget en sjettedel av befolkningen på flukt? Eller kanskje Obama refererer til den totale ødeleggelsen av Iraks økonomi? Det finnes vel ikke ett anstendig menneske i verden som kan mene at dette er noen «prestasjon».

Målet for amerikansk utenrikspolitikk er verdenshegemoni. De har opprettet militærbaser og militært nærvær i 150 land, og de angriper suverene stater som er «ulydige».

Som palestinske Omar Barghouti, en av grunnleggerne av den internasjonale kampanjen for akademisk og kulturell boikott av Israel, sa: «Ett og et halvt århundre etter at slaveriet offesielt ble opphevet, har de nye herskerne i USA planer om å gjenopprette det, bare på verdensskala denne gang.»

Seks år etter invasjonen kontrollerer fortsatt ikke USA engang hele Bagdad, og de kommer aldri til å gjøre det. Dette skyldes motstandskampen, som er fast bestemt på å kaste ut okkupantene og deres lakeier fra Irak.

Selv om de amerikanske soldatene gjemmer seg i basene sine – av frykt for motstanden – så påføres de fortsatt militære tap. Bare i løpet av mai ble det drept 25 soldater. Langt fler ble såret.

Etter noen år hvor situasjonen i Irak var «stabilisert», blusser nå motstanden opp igjen for fullt. Totalt har okkupantene mistet 4627 soldater og opp mot 100.000 er skadd. I tilegg blir de amerikanske basene og den «grønne sonen» daglig bombardert med Katusha-raketter.

For å forstå hvordan en så sterk bevegelse kan oppstå, må vi tilbake i tid og se på programmet som den irakiske hæren satt i gang allerede i 1994. Visepresidenten Izzat al-Douri fikk i oppgave å opprette en hæravdeling som kunne drive motstandskamp mot utenlandsk invasjon. 6 millioner irakere fikk trening i å utkjempe bygeriljakrig gjennom den såkalte Al-Quds-hæren.

I 2002 marsjerte tusenvis av irakere avgårde med en AK-47 på skulderen. De gjorde seg klar til «den lange krigen» mot USA-imperialismen. Dette er iraks masseødeleggelsesvåpen.

Ikke store raketter de aldri fant, men mennesker som er i stand til å utføre dødelige operasjoner mot okkupantene, og som til slutt vil krones med seier. Den irakiske motstandskampen har enkle våpen. Motparten stiller med jagerfly, tanks, missiler og moderne teknologi.

I juli 2003 da George Bush ble spurt om hva han mente om irakerne som gjorde motstand mot okkupasjonen, svarte han: «Det er noen som tror at forholdene er sånn at de kan angripe oss i Irak. Mitt svar er «bring them on».

Og det gjorde irakerne, med en styrke som ingen hadde forventet.

Innlegget er tidligere publisert på blant annet frontlinjer.no