Av: Eftikhar Ismaeil

Et land spinner av solstrålene en turban
av palmetrærnes blader  et hjem for sine fattige

Dette er Irak!

Et land lager av sin nåværende legende
en overlevelsesdrøm,

Og forkaster den fremmede som kom over de fjerne hav
for å bli herre i landet

Den fremmede innser ikke at her

har fengslene ikke lenger et rom for frie menn
Og jorden i lenger rom for martyrenes graver

Så, du fremmede,
Bær din rustning og dra
For uansett hvor mye undergang du etterlater deg,
vil du aldri få meg til å dele med deg
mitt lands himmel og jord

Dra, og fra det fjerne lytt til sorgens sang og blodets hymner om ditt nærvær her

For hvem gir vingenes frihet tilbake til drømmene hvis glansen slukner?
Hvem vasker med solen et land badet i blod
Hvem gir trærne deres forfengelighet
og palmetreet dets reisning
Og oliventrær deres røtter og gjestfrihet

Jeg legger deg som pute under hodet mitt, kjære fedreland,

Forgjeves lyses opp de sølete stiene, kjære sorg

........

Til norsk ved Walid al-Kubaisi

Eftikhar Ismaeil kom for noen år siden som flyktning fra Syria der hun var en forkjemper for frihet og demokrati. Hun er poet og publiserer sin poesi i utallige arabiske aviser. Nå jobber hun med å samle og oversette tekster i utvalg for å utgi en diktsamling på norsk.