Under tittelen «Det store oljerøveriet i Irak»  arrangerte Komiteen for et fritt Irak et innholdsrikt og spennende oljeseminar i Oslo 10. november. Et femtitall folk var innom.

Professor Øystein Noreng, Erling Borgen, Helge Ryggvik og Terje Nustad ga spennende innspill for å forstå hva som egentlig foregår i og omkring Irak og det oljerike Midtøsten, både i et økonomisk og militært perspektiv.

Det ble satt fokus på DNO, StatoilHydros og norske myndigheters rolle – og på de vanskelige vilkårene for faglig virksomhet og internasjonal solidaritet.

STORT BILDE: Seminaret samlet et 50-talls interesserte tilhørere.

BILDET TIL HØYRE: Hisham spilte lutt for en lydhør forsamling.

Innledningsvis fortalte Erling Borgen om sin nye film «I skyggen av Statoil» som omhandler det norske statsoljeselskapets mildt sagt tvilsomme virksomhet i det gjennomkorrupte Aserbajdsjan. Borgen forærte Komiteen for et fritt Irak flere DVD-er, en gave KFI takker varmt for!

– Farligste land i verden

Professor Øystein Noreng holdt deretter et spennende foredrag der han gjennomgikk USAs motiver for det han kalte kolonikrigen mot Irak, der både våpenindustrien og den pro-israelske lobbyen gjennom organisasjoner som AIPAC og JINSA har vært sentrale. Noreng leverte solide argumenter for at USA i dag er verdens farligste land, med en arroganse som minner om den til Det tredje riket, og der det spilles aktivt på frykt i den amerikanske sivilbefolkningen. Han viste til at USA alene står for over halvparten av verdens militærutgifter, og at den mektige amerikanske våpenindustrien trenger nye fiender. Det var ikke nok med Irak, og Noreng ville slett ikke utelukke et mulig angrep på iranske atomanlegg med taktiske atomvåpen. Retorikken er den samme som før angrepet på Irak.

Nedtur for det amerikanske imperiet

Men Irakkrigen innleder en langsom og smertefull nedbryting av det amerikanske imperiet, hevdet han. Dollaren står for en stadig mindre del av verdens valutareserver, stadig flere sentralbanker – også den norske – gjør seg mindre dollaravhengige.

– Krigen mot Irak er en kolonikrig, motivert av strategiske og økonomiske interesser, understreket Noreng. – USA ønsker å sikre seg olje ved makt, ikke ved konkurranse med andre, særlig Kina. Det gir seg blant annet uttrykk i at den sterkeste militærmakta i Midtøsten i dag er – USA. Men USA må i stadig større grad ty til utenlandske leiesoldater som fristes til jobben ved at de til gjengjeld tilbys amerikansk statsborgerskap.

Noreng viste fram et kart som antyder de amerikanske strategenes visjon om hvordan grensene i Midtøsten og Sentral-Asia kan komme til å se ut i framtida. Det er riktignok ikke offisielt, men diskuteres åpent i miljøer som er tett på administrasjonen i Washington. Kartet viser blant annet et oppdelt Irak, et nytt Baluchistan og et Syria uten kystlinje… [se kartet her - åpner i nytt vindu]

Paradigmeskifte

Noreng mente at det har skjedd et paradigmeskifte i forhold til USAs globale rolle, og at land som Kina og Russland ikke lenger er redde for USA. Russland som på 90-tallet var nærmest bankerott, har fått en konvertibel rubel og har store overskudd på handelsbalansen. Det samme gjelder Tyskland, som har kommet seg på beina etter kostnadene ved gjenforeninga av de to tyske statene. Både Kina, USA og til og med Saudi Arabia er i ferd med å veksle seg ut av dollar. Stikk i strid med USAs ønsker reduserer Saudi-Arabia forsiktig sin produksjonskapasitet, og det er ikke fordi ikke Saudi har nok olje å ta av. En av grunnene til den amerikanske okkupasjonen av Irak, var ønsket om å spille Irak ut mot Saudi-Arabia, mente Noreng. Dette har både politiske og økonomiske årsaker. Saudi-Arabia var som kjent vertskap og arkitekt for avtalen mellom Hamas og Fatah, en avtale som ikke var populær i Washington.

Oljeloven i Irak

Forslaget til ny irakisk oljelov er fortsatt ikke vedtatt, etter mange og lange tautrekkinger i det såkalte parlamentet. USA presser på for å få den på plass så snart som råd. Noreng minnet om at det sitter amerikanske «rådgivere» med vetorett i samtlige irakiske departementer, selvsagt også i oljedepartementet.

Oljeforsker Helge Ryggvik beskrev lovforslaget som det mest omfattende privatiseringsforsøket verden har sett, mens Noreng illustrerte lovens desentraliseringseffekt ved å sammenligne med en situasjon der norske fylker hver for seg skulle styre konsesjoner, oljeinvesteringer og produksjon. Ryggvik trakk fram eksempler som viser hvordan Norge deltar aktivt i grunnrentekampen om ressursene verden over, ikke minst i nordområdene.

Land som inngår investeringsavtaler med utenlandske selskaper utsetter seg for stor grad av teknologisk avhengighet utenfra, selv når ressursene er under nasjonal kontroll. I Irak blir for eksempel russisk teknologi byttet ut med amerikansk.

Blir DNO en norsk Enron-skandale?

De store multinasjonale oljeselskapene tenker svært langsiktig, og har ofte andre interesser enn de mindre selskapene og leverandørindustrien som ser sitt snitt til rask profitt. Norske DNO, amerikanske Hunt Oil og leverandørselskaper av typen Haliburton (der visepresident Dick Cheney har vært både styreformann og administrerende direktør), er slike aktører. Etter en voldsom opptur etter sin investering i Nord-Irak, straffes DNO nå av børsen. DNO kan ifølge Noreng komme til å bli et norsk svar på Enron-skandalen i USA. Han varslet store problemer for dette selskapet i tida som kommer.

Til forskjell fra de små selskapene som DNO og Hunt Oil og leverandørindustrien, er de store oljeselskapene som ExxonMobil, Shell og StatoilHydro framfor alt avhengige av politisk stabilitet når de skal gjennomføre gigantinvesteringer. Dette er hovedgrunnen til at Statoil ikke har engasjert seg direkte i Irak så langt, ved siden av sikkerhetsaspektet.

Moderne vikingtokt

Terje Nustad fra SAFE viste til at hans forbund var sterkt kritisk til norske selskapers ekspansive satsing i utlandet. Han skildret utenlandseventyrene fra norske selskapers side som moderne vikingtokter. I flere land ønskes norske investeringer velkommen, fordi de tror at det skal gi flere arbeidsplasser. I regel er det det motsatte skjer. LO har derimot hatt en gjennomgående ukritisk holdning uten motforestillinger til for eksempel Statoils operasjoner i utlandet.

SAFE har aktivt engasjert seg i solidaritetsarbeid med irakiske og andre lands oljearbeidere. Irakske oljearbeidere har gått ut i demonstrasjoner og streiker i protest mot forslaget til ny oljelov, en lov som ikke bare vil underminere enhver nasjonal kontroll med oljeressursene, men som også vil forverre arbeidsvilkårene ytterligere.
På spørsmål fra salen gjorde Nustad det klart at SAFE er oppmerksom på at det finnes mange slags «fagforeninger» både i Irak og andre land, og at forbundet er på vakt mot «fagorganisasjoner» som er i lomma på en autoritær stat eller som driver sin aktivitet på en okkupantmakts nåde, og i noen tilfeller faktisk er opprettet og finansiert av okkupanten. Slike «fagforeninger» finnes i både Aserbajdsjan og i Irak.

Den irakske advokaten og oljeeksperten Sabah al-Mukthar fikk sitt pass og visum stjålet etter innbrudd på sitt London-kontor ett døgn før seminaret. Tida ble for knapp til å få utstedt midlertidige reisedokumenter. Dermed måtte al-Mukthar i siste liten melde avbud.

• Les også Klassekampens reportasje fra seminaret.