|
19. mars 2013 |
|
Det siste tiåret har vist verden at «ondskapens akse» går mellom Washington, London og Tel Aviv.
Det å angripe eller invadere et annet land er en forbrytelse, faktisk den groveste form for aggresjon. Dette prinsippet ble en gang for alle slått fast av Nürnberg-domstolen etter nazismens endelikt i 1945. Verden skulle trekke nødvendige lærdommer. Vi fikk FN-pakten som slår fast at militærmakt mot en annen suveren stat er utillatelig. Nye Genèvekonvensjoner mot tortur og til vern av sivilbefolkningen ble vedtatt. Femti år seinere blir disse traktatene og konvensjonene satt til side. Verstingene som overkjører eller ignorerer internasjonale rettsprinsipper er Norges nærmeste Nato-allierte. Men istedenfor å forsvare folkeretten med nebb og klør, løper norske myndigheter ærender for allierte stormakter som øver vold mot den. Noen ganger åpenlyst (som i Libya), andre ganger mer i det stille (som i Irak). |
|
Sist oppdatert ( 20. mars 2013 )
|
|
Les mer...
|